Justin bieber imagines (norwegian)


1Likes
0Comments
413Views
AA

16. IMAGINE 16 - FIGHT

"Vet du hva? Bare glem det Justin. Jeg gidder ikke mer." Tårene hadde allerede begynt og renne for lenge siden. "Men, *D/N*. Jeg kan forklare, jeg mente det ikke sånn. Vær så snill." sier han. Jeg kunne høre frykten i stemmen hannes. Jeg og Justin hadde nettopp kranglet, for andre gang på 1 uke. Det pleide ikke og være slik, men det hadde bare blitt sånn. Jeg sier ingenting, jeg snur på meg og løper vekk. Bare vekk.

Jeg løper ned og ut av huset. Heldigvis for meg at vi ikke var hjemme nå, og at vi var i Frankrike. Jeg løp bort i stallen litt bortenfor og inn i boksen til saphir. "Hva skal jeg gjøre?" gråter jeg inn i halsen hennes. Hun lener seg lengre intill meg. Det var som om hele meg var knust, hadde jeg nettop mistet Justin; gutten i mitt liv. Vi var aleine i frankrike, jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hjertet mitt dunket fort, og hardt. Det gjorde vondt. Følelsen og kanskje ha mistet Justin var den verste. Jeg skjønner ikke, hvorfor hadde vi kranglet? Hvorfor hadde jeg oppført meg slik? Hvorfor, hvorfor, hvorfor? "Dumme, dumme, dumme, dumme meg" hvisker jeg inn i halsen til Saphir mens jeg gråter. Jeg sitter meg ned intill veggen og gråter. Om Justin ville ha ordnet opp, ville vell han ha kommet tilbake igjen til meg til nå? Jeg hadde suttet i boksen til Saphir i flere timer, det var blitt mørkt ute og ganske kaldt. Jeg hadde hodet ned til knærene mine og gråt, gråt og gråt. Tårene stoppet ikke, hvorfor?

Jeg bestemmer meg for og for og gå tilbake igjen i huset for og se om Justin forsatt var der, noe jeg tvilte på. Jeg gikk nervørst og sakte bortover til huset igjen, jeg kunne verken se noen eller høre noen. "Justin, er du her?" spør jeg forsiktig. Ingen svar."Justin, hvor er du?" roper jeg. Tårene begynner automatisk og renne igjen. Jeg faller sammen, nedtil veggen. Jeg er knust. "*D/N* er du her?" spør justin sin stemme, like etter. Jeg spretter opp. "Unnskyld, Justin. Jeg mente det ikke. Unnskyld, jeg elsker deg. Tilgi meg" sier jeg mens tårene renner. Han sier ingenting. Jeg kan se at han har grenet, øynene er rød og han er helt rød under øynene også. Han kommer bort til meg og legger armene rundt meg i en klem. "Jeg elsker deg" sier han lavt. Jeg begynner og grine med en gang og klemmer tilbake. "Lov meg det, aldri dra i fra meg igjen? Jeg elsker deg over alt *D/N*" sier han og ser meg inn i øynene samtidig som han tørker vekk tårene mine. "Jeg lover" sier jeg med den lille stemmen jeg har igjen. Han kysser meg, svakt, deilig, magisk; alt på en gang. "For alltid oss" sier han og drar meg inn i enda en klem. "Alltid oss" svarer jeg og klemmer han.

Join MovellasFind out what all the buzz is about. Join now to start sharing your creativity and passion
Loading ...