Unbreakable Love

Isac Elliot historie

Hei! Mitt navn er Aurora. Jeg er 15 år og bor i nydelige Trondheim. Jeg er ikke den populære på min skole, og jeg har litt problemer med selvtillit og å bli kjent med nye mennesker. Jeg har en eldre bror som heter Johannes, som er 19 nå, og pappaen min, Vegard. Min mor døde for noen år tilbake. Jeg, Johannes, og pappa bor i en liten leilighet på Byåsen. Men pappa får en jobb i Finland, og derfor flytter hele familien dit.

3Likes
2Comments
387Views
AA

1. Trondheim

Jeg gikk fort til rommet mitt, slengte igjen døra med et brak. Ikke tale på at jeg skal flytte. Det er her jeg har vokst opp, og det er her jeg skal bo. Jeg hørte at Johannes gikk mot rommet mitt. «Går det bra med deg?», spurte Johannes og banket svakt på døra. Johannes åpnet døra, og gikk inn. Han satte seg ved siden av meg. Jeg hadde tårer i øynene. «Jeg vil heller ikke flytte, men noen ganger er det kanskje best», sa han for å muntre meg opp. «Men hvordan skal jeg klare meg på en ny skole?», spurte jeg og så opp på Johannes. «Jeg tror du kommer til å klare deg bra på den nye skolen», sa Johannes. Pappa sto i døra og så på oss. «Du vet Aurora, vi skal flytte til et stort, hvit hus. Der du skal få være med på å bestemme hvordan vi skal ha det», sa pappa og prøvde seg på et smil. Jeg så opp på han og smilte litt forsiktig og tørket bort tårene. «Skal vi bestille mat idag?», spurte pappa. «Ja», sa jeg og Johannes i kor. «Da gjør vi det», sa pappa og gikk for å bestille. Johannes smilte til meg og reiste seg. «Blir du med og handler julegaver imorgen?», spurte Johannes. «Ja, det kan vi godt. Men da må du kjøre meg til trening etterpå», sa jeg og så på han med et lurt smil. «Avtale», sa Johannes og gikk på hans eget rom.

«Da er det mat», sa pappa når han kom inn ytterdøra. Jeg la fra meg pcen og gikk inn på kjøkkenet. Pappa satte ned posene. Oppi lå tre hvite bokser, med maten vi bestilte i. Jeg satte meg ned på stolen. «Det lukter godt», sa jeg. «Ja, heldigvis er det ikke jeg som har laget maten», sa pappa og lo svakt. Han satte min boks foran meg. Jeg åpnet den og så en stor, saftig hamburger med masse pommes frites. Nå kom Johannes også. Jeg tok en stor bit av hamburgeren. Jeg kjente det godt at jeg var sulten. Johannes og pappa satte seg ned de også, og åpnet boksene. «Men hvorfor skal vi flytte til Finland? Hvorfor ikke et annet land?», spurte jeg og så opp på pappa. «Jeg ble flyttet til en jobb i Finland. Så det ser ut som vi må lære oss finsk», sa pappa. Jeg smilte for å være hyggelig, men egentlig så likte jeg ikke finsk. Det er et rart språk.

Join MovellasFind out what all the buzz is about. Join now to start sharing your creativity and passion
Loading ...