Unbreakable Love

Isac Elliot historie

Hei! Mitt navn er Aurora. Jeg er 15 år og bor i nydelige Trondheim. Jeg er ikke den populære på min skole, og jeg har litt problemer med selvtillit og å bli kjent med nye mennesker. Jeg har en eldre bror som heter Johannes, som er 19 nå, og pappaen min, Vegard. Min mor døde for noen år tilbake. Jeg, Johannes, og pappa bor i en liten leilighet på Byåsen. Men pappa får en jobb i Finland, og derfor flytter hele familien dit.

3Likes
2Comments
389Views
AA

2. Flyttedagen

Det var helt tomt. Ingen møbler. Bare tre par sko, tre jakker, tre kofferter og tre håndbagasjer. Det var det vi skulle reise i. Dagen var kommet, vi var på vei til det nye huset. Vi dro tidlig for å rekke flyet, møblene og tingene våre kom tre dager etter oss. Når vi kom fram til flyplassen, gikk vi for å skjekke inn bagasjen. «Ser ut som om det er en kjendis på flyplassen», sa Johannes og rettet blikket mot inngangen. Det sto en hel haug av folk med kameraet sitt klart. Jeg snudde meg mot Johannes. «Får håpe det ikke går ut over oss», sa jeg. Johannes nikket. Vi gikk videre gjennom sikkerhetskontrollen og videre mot vår gate. Der sto det. Finland 07.30. Vi satte oss ned på en benk. «Vil dere ha frokost?», spurte pappa. «Kan jeg få en baguette?», spurte jeg og smilte. «En til meg også», sa Johannes. «Baguetter. Noe mer?», spurte pappa. «Bare vann», sa jeg og stakk hånden ned i vesken min. Jeg lette etter mobilen min. Jeg løftet opp vesken og prøvde å finne den. «Problemer?», spurte Johannes. «Jeg finner ikke mobilen min», sa jeg og kikket ned i vesken. «Har du lagt den igjen noen plass?», spurte Johannes og ble alvorlig. «Kanskje jeg glemte den ved sikkerhetskontrollen?», sa jeg og reiste meg. Jeg begynte å gå mot sikkerhetskontrollen. «Unnskyld? Du har ikke sett en iPhone 5?», spurte jeg den ene vakten. «Nei? Har du mistet den?», spurte vakten. «Ja, jeg trodde den lå i vesken min», sa jeg litt urolig. «Is it this one?», hørte jeg en stemme si. En gutt med caps, dyre sko og et søtt smil, rekte fram hånden med mobilen min i. «Oh, thank you! But, who are u?», spurte jeg. «Just call me Isac», sa han. Jeg tok mobilen og smilte til han. Han var trolig en bortskjemt pappagutt som fikk alt han pekte på. Jeg gikk tilbake til Johannes og pappa. «Fant du den?», spurte Johannes og rakte meg baguetten min. «Ja, det var en gutt som fant den», sa jeg og smilte litt for meg selv. Jeg satte meg ned og tok en bit av baguetten. Da jeg så opp så jeg den samme gutten gå mot gaten vår. Han hadde to store menn ved siden av seg og trolig hans foreldre bak. De satte seg på benken bak oss. Jeg plukket opp vesken min og fant fram notatboken min. Isac. Skulle han til finland? «Hvem er Isac?», spurte Johannes litt for høyt. Jeg så stygt på ham. Jeg så i sideblikket at Isac så opp. «Kan jeg få ha en hemmelighet for meg selv?», sa jeg og lukket notatboken og lå den raskt ned i vesken. Jeg kjente at jeg ble varm i ansiktet. «Påstigning av flyet til Finland er nå igang», hørtes det fra høytalerne. Jeg lukket igjen veska, reiste meg og tok med jakken min og veska. Pappa ga meg billetten min.

Da vi kom inn i flyet satte pappa seg innerst, så Johannes og meg ytterst. Jeg åpnet veska og tok fram en bok. Jeg begynte å lese. Pappa sovnet med en gang, han var tydeligvis trøtt. Johannes tok fram en tyggispakke. Flyet begynte å fylles opp, og akkurat når jeg ser opp, står Isac der. Moren og faren satte seg på den rekken ved siden av oss. Og Isac ytterst. Jeg så ned i boken og fortsatte å lese. «De Udødelige?», sa Isac. «Ja», sa jeg og så på han. «Skal du besøke noen i Finland?», spurte han. «Nei, jeg flytter dit», sa jeg og prøvde å avslutte samtalen. Motorene startet, jeg var ikke akkurat vant til å ta fly. Jeg så på Johannes, men han var opptatt av å lære seg finsk allerede. «Du kommer til å like deg der», sa Isak og smilte. Jeg smilte tilbake og så videre ned i boken. Vi begynte å kjøre ut på rullebanen. Jeg kjente jeg ble klam i hendene. Jeg klarte ikke å konsentrere meg. Jeg leste den samme setningen. Jeg så på Johannes, han var fryktelig dårlig i finsk. Jeg så ned i boka igjen. «Hva handler boka om?», spurte Isac. «Vel, det er om en jente som mister familien sin i en ulykke. Hun er den eneste som overlever, eller det er på grunn av drømmegutten som allerede er udødelig», sa jeg. «Høres spennende ut!», sa Isac. «Fortell mer». «Det er ikke så spennende», sa jeg og rødmet litt. Han hadde lyst hår, snille øyne og et søtt smil. «Kan jeg isåfall få vite litt om deg da?», spurte han og smilte. «Det er ikke så mye mer spennende det, men jeg er heter Aurora og er 14 år. Jeg danser», han avbrøt meg. «Hva danser du?», spurte han raskt. «Hip hop», sa jeg. «Jeg danser også, altså hip hop», sa Isac og ble litt rød i skinnene. «Kjenner du til noen flinke dansestudioer?», spurte jeg ivrig. «Nei, men jeg og crewet mitt får tak i de beste danserne i verden», sa han. «De aller beste?», spurte jeg og var litt overveldet. «Vi skal ha audition for gruppa om tre dager. Kan ikke du komme å prøve deg», sa Isac og smilte. «Jeg vet ikke, det er da alle tingene våre kommer fra Norge», sa jeg og så tvilsomt på han. «Hver så snill?», tryglet han. «Kanskje, hvis jeg får tid», sa jeg.

 

Vi snakket gjennom hele flyturen. «Da gjør vi klart for landing», sa flyvertinnen i høyttalerne. Jeg hadde fått vite så mye om Isac, og det var så deilig å ha noen å snakke med under reisen. Jeg var ikke nervøs for landingen, Isac gjorde meg rolig. Det eneste som gjorde meg nervøs nå var pappa sin snorking. Da flyet hadde landet, vekket Johannes pappa. Jeg pakket ned alt jeg hadde dratt opp fra veska. Det samme gjorde Johannes og pappa. Dørene åpnet seg, og folk begynte å strømme ut. «Men den audition, hvordan skal jeg få kontaktet deg?», spurte jeg på vei ut av flyet. «Du kan få nummere mitt», sa Isac og tok frem en lap og en penn, og begynte å skrive ned nummeret. «Her», sa Isac og rakte meg lappen. Da vi kom ut av flyet sto det en liten jentegjeng og ropte på Isac. «Vennen din må være populær her», sa Johannes til meg litt ertende. Jeg gikk oppover trappen og inn til flyplassen. Jeg så at Isac kikket langt etter meg. Vi gikk i en lang korridor som førte til bagasjebåndene. Vi gikk til bånd nummer 2. Da vi hadde fått bagasjene våre gikk vi ut og ventet på en bestilt drosje. Jeg hadde håpet og se et glimt av Isac, før vi gikk inn i drosjen. Vi kjørte omtrent et kvarter før drosjen stoppet utafor et nydelig, hvit hus. Det var utrolig stort. «Velkommen til deres nye hjem», sa pappa og smilte. Vi så at han var stolt over hvordan det faktisk så ut. Pappa gikk mot ytterdøren og fant fram nøkkelen til den store, hvite døren. Da vi kom inn ble vi møtt av et tomt rom med en stor lysekrone i taket. «Vel, hvis dere har lyst til å velge rom så er det mange oppe», sa pappa og smilte. «Jeg har første retten til å velge rom», sa jeg fort. Jeg gikk opp trappen og så fire dører. Når jeg åpnet den første døren, ble jeg møtt av et lite rom. «Dette må være bøttekotte», sa jeg og stengte døren. Da jeg åpnet den andre døren så jeg et stort rom. «Dette vil jeg ha», sa jeg og smilte. «Okei, da tar jeg en av de andre», sa Johannes og gikk videre til neste dør. Jeg gikk inn og ble begeistret over hvor stort rommet faktisk var. Det hadde to vinduer ved siden av hverandre, og en dør til venstre. Jeg gikk inn gjennom døren. «Et eget bad?!», ropte jeg av glede. Johannes kom springende inn. «Jeg har også eget bad!», ropte han. Vi hoppet rundt i rommet mitt i glede. «Det var vel ikke så ille å flytte ut fra den lille leiligheten allikevel?», spurte pappa. Jeg sprang til han og ga han en stor klem. «Men dere har selv ansvaret for å holde rommene deres og badet rent, selv om vi har fått oss hushjelp», sa pappa og smilte. «Og dere skal få designet rommene deres selv, og badet pusser vi opp slik dere vil ha det. Resten av huset er i god tilstand, så vi pusser bare opp soverommene», sa pappa. «Det går helt fint», sa jeg og lo.

Join MovellasFind out what all the buzz is about. Join now to start sharing your creativity and passion
Loading ...