Aldri sunget en løgn

"Se!" roper jeg. En stor røyk kommer opp fra huse våres. Jeg ser opp på Liam. Også begynner han og løpe jeg sliter med å holde følge. Brannmennene roper. En tåre begynner og trille ned på kinnet mitt.

4Likes
0Comments
1948Views
AA

8. Date or to late

 **Zayn**

Jeg kjører opp foran Perrie sitt hus. Og banker på døra, og venter litt før hondtaket blir skyvet ned. "Hei Zayn." svarer Debbie moren til Perrie. "Hei, er Perrie klar?" spør jeg. "Du kan komme inn i mens. Hvis du vil? Hun må bare gjøre seg ferdig." Spør hun og smiler. "Ja gjerne. " Svarer jeg og smiler. Jenter hvordan kan de alltid bruke så lang tid på alt. Når alt ser så bra ut. Hvert fall når det gjeller Perrie, hvorfor stiller jeg meg selv hele tiden.

Jeg tar noen skritt i den stor og åpen stua. Jeg lener meg tilbake i sofaen og vent er på at Perry skal bli ferdig. "Mamma, Hvem var det som banket på?" Hører jeg ovenfra. "Det var Zayn."  Roper Debbie opp. "Å ja. Unnskyld Zayn jeg skal forte meg." Roper Perrie ned. «Ikke stress Perrie. Og der hva mener hun med at hun skal forte seg 10 min eller 1 min.   Er ikke let og si. Jeg tar et blad som ligger på bordet. Og ser bilde av meg på forsiden av topp bladet. Det er ett ellet annet med nye blader som lukter godt. Jeg blar raskt igjennom bladet.

 Regissørene har skrevet et kort inn legg om meg. Fra da vi var på intervju med dem. Jeg stopper litt opp i det jeg kommer til en plakat av meg der det står månedens kjekkas i hjørne over topp merket.   Jeg begynner å smile litt. Jeyyy månedens kjekkeste.

Noen kommer ned trappa. «klikk, klikk, klikk.» Er det noen sko som gir etter. Høye heler som tripp bortover. Hvis jeg ikke hadde vist bedre kunne hun vært kongelig. Jeg reiser meg opp. "Hei, Perrie du ser nydelig ut." Sier jeg  " Hei, Zayn. Tusen takk." Sier hun og ler. "Hade, mamma." Roper Perrie inn på kjøkkenet. "Hade vennen." Roper Debbie tilbake.

*****

Jeg seller meg foran døra til Perrie for å åpne den opp for henne. De små tar tak i hånda mi som jeg hadde strekt ut får å hjelpe henne. De varme hendene kommer inn i mine kalde hender. Og jeg ser inn i de vakre øynene hennes og stryker hånda mi over det glatte håret. "Er det noe?" spør jeg. "Nei da."  Svarer hun og ser ned.  Det var ikke det kjærlige blikket jeg pleier å få når hun ser på meg.

"Et bor til to er du snill." Sier jeg til mannen. "Følg meg sir." Sier mannen, som deretter viser oss veien til et bord for to. Som er dekket med et lys og en blomst. «Når er det dere begynner på turnen?» spør jeg Perrie. «Det er i oktober vi starter i Austin. Det er sakt at det kommer til å bli stort. Følge fansen der.» Sier hun med en begeistret stemme. «Så, kult. Det er fint i Austin, men det området som er best er i Skandinavia.» kommer jeg med.  

Perrie:

"Hva skal det være.» Spør damen som skal ta bestillingen våres. "Hva skal du ha Perrie." spør Zayn og smiler til meg. "Jeg trur jeg tar fajitas, takk." Svarer jeg. "Jeg tar kylling." Svarer Zayn. Og ser bort til meg. Selfølgelig skulle han ha kylling. Det er det han lever av. "Da kommer jeg med maten om noen minutter." Sier damen og går inn til kjøkkenet. 

Hva skal jeg si jeg, hvordan vill han reager, og fansene kommer ti å sende masse hat. Jeg får vel bare kose meg mest mulig nå.» Tankene flyr rundt i hode mitt. «Jeg må bare på toalettet.» Sier jeg kort. «Okay.» Svarer Zayn ikke at jeg hadde forventet et svar, men jaja.  I det jeg lukker døren til doen tar jeg opp telefonene. Og tekster søsteren min.

 

«Hva skal jeg gjøre? Jeg kan gjøre det slutt.»

Det tar litt tid før jeg for svar, men så kommer det et pip.

«Broren til han ene i bandet er så mye bedre, og han slipper du å dra jorden rundt for.» Får jeg til svar.

«Jeg må gå nå.» avslutter jeg.

 

«Sånn, måtte bare fikse håret.» kommenterte jeg. «Du var fin på håret før du gikk også.» påpeker Zayn. «Takk.» Sier jeg tilbake rett før maten våres kommer. "En fajitas og kylling?" spør damen. "Ja, tusen takk." Sier jeg til damen. En varm røyk kommer opp fra maten våres. Det er en grunn til at denne restauranten er favoritt stedet mitt. Maten er alltid så godt krydret og stekt. Det er som om det danser eller hopper bortover tungen min. Plutselig litt sterk så passe.

"Namm. Det er kjempe godt." Sier Zayn. «Du.» Sier jeg og peker på munnviken hans. Kyllingen har lagt seg i et litt rødt lag på munnen til Zayn. "Dette er enda mere sikret mitt favoritt sted." Og tar den siste biten av fajitas. «Du vil di bli med til hytta etter på?» Spør Zayn meg og selvfølgelig måtte han spørre. Hva skal jeg svare. «Passer litt dårlig.» Kommer jeg med. «mmm, okayyy?» Spiller han litt usikker. Damen som hadde tatt bestillingen våres kommer gående bort «Vil dere ha regningen nå eller vil dere sitte litt til?» Spør hun. Jeg kaster et blikk på Zayn. « skal? Eller?» Spør jeg. Zayn ser på meg og sier. «Vi kan heller kjøre et sted etter på. Vi tar den nå.» Damen legger en lapp på bordet. «Kort eller kontakt?» "Jeg betaler."  Sier jeg til Zayn. "Nei, jeg betaler." Protesterer han. Jeg tar regning og skriver under. Og setter inn kortet i automaten før han rekker å tenke. «Du jeg kunne betalt også?» sier han. «Jeg vet da det, men det er lenge siden jeg har brukt penger nå.» Sier jeg med en liten geip.

Zayn:

Jeg lukker opp døra til Perrie. «Zayn…Du…» Kommer det fra Perrie. «Hva er det?» Spør jeg.  "Hva er det for noe?" gjentar jeg. Det triste blikket hennes sier meg at det er noe. "Zayn, du er kjempe snill og sånt. Og du har bare positive sider. Men vi er opptatt hele tiden.  Når du er hjemme da er jeg borte og motsatt.." Sier Perrie og ser ned på gulvet. "Så du gjør det slutt med meg? Det gjør ikke meg hvor lite vi ser hverandre jeg elsker deg for det lykkeligste i hele verden Perrie." Sier jeg. «Hvorfor plutselg slå opp for. Noen dager siden sa du at samme hva så elsker jeg deg.» Telefonene til Perries begynner å ringe. «et sekund?» spør hun. Jeg gjør et lite nikk med hodet. «Hei» svarer Perrie. «Har du slått opp?» Synes jeg å høre fra andre enden. «litt dårlig å ringe nå!» Kjefter Perrie og legger på. «Hvem var det?» spør jeg. «Det var ingen.» «Noen var det helt sikkert.» Svarer jeg «greit det var min søster.» Sier hun å ser ned i bakken. «Så det var hun som ba deg om å gjøre det slutt? Men greit hvis du skal høre på en som aldri har likt meg uansett så greit, men du burde virkelig ta egne valg.» Sier jeg surt.

Jeg får lyst til å gråte, men holder det inni meg. Det føles ut som om noen har revd ut hjertet mitt. Ingen av oss sier noen ting på vei hjem til Perrie. «Hade.» sier jeg uten å se på henne. "Hade. Takk for maten i hvert fall." Sier Perrie i håp om at noe liksom skal bli bedre. Hun stryker meg raskt i håret. «Zayn.» Sier hun. «Nei dropp det, jeg klarer meg.» Sier jeg. Hun går ut av bilen i det hun har tatt to skritt unna bilen. Girerer jeg om og legger meg over gasse. «Zayn.» Roper hun etter bilen.

Jeg banker hånda hart i rattet. Tårene triller ned kinnet mitt. "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre heller. Forresten jeg trur jeg vet hva jeg skal." Tenker jeg.  Hjertet mitt føles tomt uten Perrie i livet mitt lengere. Det begynner å bli mørkt ute. Jeg kjører bilen opp foran en bygging og stopper. Jeg åpner døra og går ut. Musikken høres godt hele veien ut.

Join MovellasFind out what all the buzz is about. Join now to start sharing your creativity and passion
Loading ...